Så var det vaksinen. Tulla var i godt humør og halvdøsig på vei inn i drømmeland da den første nåla traff. Hun klynket og begynte å gråte. Så var det sprøyte nr. 2. Hun hylte til da denne ble satt og dermed trillet tårene mine. Jeg syntes så synd på det lille nurket vårt som måtte stikkes i lårene, men den som ble først blid og glad igjen det var Kristine. Jeg derimot har hatt småklumt i halsen lenge etterpå når jeg tenker på skriket hun kom med. Er ikke vant til at hun skriker så hjerteskjærende... Så sov hun litt og etter en 1/2 time kunne vi gå. Hun gløttet med øynene og smilte til meg. -Og jeg sippet litt til. Lillegull er en skikkelig tøffing!
Ettersom hva jeg har hørt, skulle hun kanskje bli litt trett etter vaksinen. Men så langt har hun vært i sprudlende godt humør og supervåken. Akkurat for øyeblikket sover hun enn så lenge:-)
Har vært hos fotografen og hentet bilder i dag. De skriver seg tilbake fra før hun ble født, så nå har jeg diger jobb foran meg! Får håpe hun kanskje sover en del noen dager. Både gleder og gruer meg til å begynne. Mange bilder å bearbeide. Noen skal i album, noen i hennes første bok, noen skal sendes til henens oldemor og noen på skryteveggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar