I dag har vi våknet deilig uthvilte og i storform! Jeg må bare si det som det er: Kristine, vi elsker deg over alt på jord, men du er håpløs når det gjelder å sove... Det har gått kjempebra med Kristine hos mormor og morfar, og da jeg ringte var hun i kjempehumør! Fikk skive med leverpostei og smilefjes! Dere skulle hørt lykken i stemmen hennes! he-he.
Solen skinte i dag også, men i dag satset vi på husvasken som vi har oversett litt for lenge nå. Deilig at Trond også hjalp til, da ble alt så mye lettere. Etterhvert ble det til en svipptur på Emblemssanden for å møte Maria, Isabell, Lars-Erik og en familie til. Kjempekos, men den ble kort. Jeg vil helst ikke at Kristine skal bli syk igjen, så da hun ble litt vel våt i tøyet dro vi opp til mine foreldre igjen. Men Kristine storkoste se der i fjæra sammen med de andre barna, så nå ser vi veldig frem til våren og mer grilling ved sjøen og andre kjekke uteaktiviteter!
Dagen endte enda søtere enn den begynte, kl. 18.30 satt ei meget trett prinsesse i fanget mitt å halvsov. Så da var det bare å bære henne rett i sengen sin og håpe på at resten av natten også går bra. (Jada, vet det er tvilsomt, men lov å håpe!)
søndag 24. februar 2013
lørdag 23. februar 2013
Bilder sier mer enn 1000 ord!
Deilig dag med god latter! (-og en del hoste etterpå...) Beklager at dere må skakke på huggu, men virkelig verdt å få med seg denne herlige latteren!
Nok en kald, nydelig dag som vi forsøker å nyte til fulle. Ikke alltid like greit. Spesielt ikke når Kristine har sånn fryktelig hoste etter en tung uke. Vi gikk fra oss og opp til mine foreldre, noe som tok ca. 40 min.. Da vi kom innomhus igjen, trodde jeg en liten stund at Kristine ikke skulle klare å slutte å hoste. Ikke så greit å komme inn i varmen etter å ha vært ute i kald luft når en har luftveisproblematikk. Feber har det ikke vært de to siste døgnene, så vi tar det forsiktig nå.I dag ville Kristine overnatte hos mormor og morfar! Vi nærmest sprang ut døren før hun skulle ombestemme seg, for nå trenger vi virkelig en hel natt søvn etter 6-5 uker med mer eller mindre konstant avbrutt søvn. Vi er jo selvfølgelig tilgjengelige om det er noe, men det går sikkert kjempefint.
torsdag 21. februar 2013
Helg i en fei!
Har vært treig med å publisere denne siden, men dette ble påbegynt søndag 17.02-13.
I går fikk Kristine treffe søskenbarna sine igjen for første gang siden hun bare var noen måneder gammel. Hun var superklar og gledet seg veldig, og det tror jeg de også gjorde. Fikk et inntrykk av at hun trodde de var like gamle som henne, og de trodde hun fortsatt var bare en baby. De passet på som en smed og ville løfte og holde henne i hånden, det ville jo ikke Kristine. Hun syntes nok de var litt vel voldsomme til å begynne med, men etterhvert når de fikk tiden på seg fant de ut av det. Kristine er jo stor og klarer selv, og de fant fort tonen med hverandre. Det er nok en del høyere tempo rundt Kristine sammen med dem, men de klarer seg fint. Blir det for mye, sier også Kristine klart i fra. Litt stolt av det, må jeg innrømme. Jeg var så redd for at hun skulle bli overkjørt på sånne områder, men det trenger jeg slett ikke uroe meg over sånn jeg ser det nå. Dessuten ordnet ungene stort sett ut seg i mellom, noen ganger med litt megling.
I går tok jeg med tanteungene på tur for at Kristine skulle få sove litt, men det var en vits... De var så giret og Kristine så nysgjerrig at det ble en glemmesak. Så Kristine fikk en liten høneblund litt senere på dagen i stedet.
I dag tok mamma og jeg ungene med til Atlanterhavsparken, liten prøvelse i seg selv, men det gikk da. Mye å se og ivrige unger som springer hver sin vei er ikke bare-bare. I hvert fall ikke når vi er 2 voksne og 3 unger. Hvem passer på og løper etter hvem blant alle de andre menneskene som var der? De var alle fascinerte av dykkeren som matet fisker, men sprang fra vindu til vindu for å se hva som befant seg i de forskjellige avlukkene uten knapt nok ha sett i det vinduet de løp i fra. Kristine fikk også se en liten slange på kloss hold, men ville ikke klappe. Edderkoppene var det mormoren som tok henne med for å se på mens jeg holt rede på de to andre.

Søndagskvelden ble Kristine veldig febersyk og hostet veldig. Febernedsettende hjalp til en viss grad, men tok ikke bort feberen. Så det blir ikke noe barnehage i morgen.
I går fikk Kristine treffe søskenbarna sine igjen for første gang siden hun bare var noen måneder gammel. Hun var superklar og gledet seg veldig, og det tror jeg de også gjorde. Fikk et inntrykk av at hun trodde de var like gamle som henne, og de trodde hun fortsatt var bare en baby. De passet på som en smed og ville løfte og holde henne i hånden, det ville jo ikke Kristine. Hun syntes nok de var litt vel voldsomme til å begynne med, men etterhvert når de fikk tiden på seg fant de ut av det. Kristine er jo stor og klarer selv, og de fant fort tonen med hverandre. Det er nok en del høyere tempo rundt Kristine sammen med dem, men de klarer seg fint. Blir det for mye, sier også Kristine klart i fra. Litt stolt av det, må jeg innrømme. Jeg var så redd for at hun skulle bli overkjørt på sånne områder, men det trenger jeg slett ikke uroe meg over sånn jeg ser det nå. Dessuten ordnet ungene stort sett ut seg i mellom, noen ganger med litt megling.
I går tok jeg med tanteungene på tur for at Kristine skulle få sove litt, men det var en vits... De var så giret og Kristine så nysgjerrig at det ble en glemmesak. Så Kristine fikk en liten høneblund litt senere på dagen i stedet.
I dag tok mamma og jeg ungene med til Atlanterhavsparken, liten prøvelse i seg selv, men det gikk da. Mye å se og ivrige unger som springer hver sin vei er ikke bare-bare. I hvert fall ikke når vi er 2 voksne og 3 unger. Hvem passer på og løper etter hvem blant alle de andre menneskene som var der? De var alle fascinerte av dykkeren som matet fisker, men sprang fra vindu til vindu for å se hva som befant seg i de forskjellige avlukkene uten knapt nok ha sett i det vinduet de løp i fra. Kristine fikk også se en liten slange på kloss hold, men ville ikke klappe. Edderkoppene var det mormoren som tok henne med for å se på mens jeg holt rede på de to andre.

Søndagskvelden ble Kristine veldig febersyk og hostet veldig. Febernedsettende hjalp til en viss grad, men tok ikke bort feberen. Så det blir ikke noe barnehage i morgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)







