søndag 30. september 2012

Sånn gikk helgen.

Torsdag ble jeg operert. Kristine ble som sagt temmelig stum. Hun ville ikke en gang se på meg da jeg stelte henne på fredag morgen! Var jeg så fæl? Hun var i barnehagen og jeg fikk slappe av hele dagen med Trond som passepike. Jeg har ikke lov å løfte tungt, bøye hodet fremover, ligge for flatt eller fukte øynene de første dagene. Så all hjelp er god hjelp. Kristine er også fantastisk! Vanligvis er det så og si umulig for pappan å legge henne, men nå går det hele som en drøm! Vi deler på stellet slik at pappan løfter og jeg tar det lette. Kristine er kjempeflink og fornøyd med denne løsningen. Pappan er også den som har lagt henne i sengen og sagt natta sist hele helgen gjennom uten store protester fra Kristine.

Natt til i går ble derimot Kristine febersyk. Passet svært dårlig med min tilstand, så da jeg bøyde meg over henne i løpet av natt til lørdag, tror jeg noe som hadde grodd "raknet". Men det hele har gått fint etter det.

I går hadde vi en veldig rolig dag og Kristine fikk bake pizza sammen med mormor. Den ble kjempegod med ekstra luftig deig.

I dag har jeg dristet meg på tur sammen med Kristine, mens pappan dro for å besøke en venn. Vi tok turen til stadion like ved her for å se Alexander spille fotball. Kristine var så oppglødd av det hele, av alle menneskene, av å treffe Mary-Ann igjen og løpe sammen med William, at hun nektet å sove! Guttene er kjempeflinke med henne. Viser henne omsorg og oppmerksomhet, og det har hun slett ikke noe i mot. William ble oss en tur rundt i et forsøk på å få henne til å sove, men den gang ei. Det var også kjempelykke for henne å treffe Ella som går i barnehagen sammen med Kristine. De rullet seg på bakken og sprang rundinger rundt hverandre mens de hvinte lykkelig.

Etter at Kristine endelig sovnet litt, så dro vi til mine foreldre for å spise middag før vi dro på nok et besøk. Ei jeg kjenner har samlet sammen mange poser med mange fine klær og sko til Kristine! Kristine koste seg såpass godt der at hun hylte og skrek da vi skulle dra. Ville slett ikke bli med hjem fordi jenta der hadde sånn flott hage med dissestativ og lekehytte! Kristine elsker å disse! Men vi kom oss da hjem og hun rett i seng litt over normal leggetid.

torsdag 27. september 2012

Litt uten o det vanlige...

Spennende dag på mange måter. Jeg har plutselig fått mulighet til en øyelokkoperasjon og det var mange tanker som for gjennom hodet mitt ang. denne. Jeg var redd, spent, usikker, gledet og grudde meg om hverandre. Ene tanken var hvordan Kristine ville motta mamma når hun kom hjem fra barnehagen og fant meg med plasterlapper og blåmerker rundt øynene. Hun tok det i grunnen ganske greit. Ble veldig stille i begynnelsen og bare stirret på meg med et blikk som hverken uttrykte frykt eller glede, bare forundret over hvordan jeg så ut. Etterhvert ville hun sitte sammen med meg og var egentlig helt ok med det hele. Hun var veldig hensynsfull og var helt eksemplarisk hele dagen, også når det var leggetid. Hun klatret villig opp på stellebordet selv så jeg skulle slippe å løfte henne, derfra tok pappan over og la henne i sengen sin. Dette er ikke akkurat slik vi pleier å gjøre det ved legging, men hun var tilfreds med måten vi gjorde det i kveld.

Nå er jeg spent på hva morgendagen vil bringe. Håper det blir bedre enn det var i dag. Det var ikke så ille operasjon når en først kom i gang. Da bedøvelsen gikk ut, sved det litt og jeg har småblødd fra et lite sår i høyre øyekrok. Jeg er tapet og sydd godt, så det er vanskelig å åpne øynene. Har for det meste lagt stille med lukkede øyne, men håper på en bedre dag i morgen. Og ikke minst håper jeg at venstre øye kan lukkes helt igjen da...

søndag 23. september 2012

Nok en solskinnsdag!

Og ut dro vi. Denne gangen tok vi turen til Emblemssanden og forventet å finne masse voksne og barn der, men nei... Der var det stille og fredelig og god plass til oss. Det ble dessverre ikke den lengste turen vår siden Kristine plompet uti litt for langt slik at hun ble våt, så i stedet dro vi hjem til mine foreldre for å hoppe i trampolinen der. Kristine har strålt i kapp med solen og vi kjenner alle at denne solen trengte vi!


Bilder kommer i morgen.