fredag 3. desember 2010

Helg!

Rart med det, selv om jeg er hjemmeværende husmor for tiden så gleder jeg meg til helgen. Da kan vi nemlig være sammen alle tre! Trond er frisk, jeg på bedringens vei og Kristine fortsatt en skjønn solstråle! Bare se på de bildene vi tok i dag.

♥

♥
Alvorsprat med "Kvakk".
♥
Åh, bare jeg kunne nå en av biteringene! (Sjekk tannen til gullet!)♥
Aner jeg ny øyefarge på høyre øye? Blir de ikke blåe likevel?

GOD HELG!

torsdag 2. desember 2010

Snufsen og tufsen

Åh som jeg hater å være forkjølet. Til og med Zazo virker slapp nå om dagen. Tror jeg har hanglet i over en mnd. før Trond sine baselusker kom over til meg og felte meg. Litt sår hals, kjempetett nese og dundrende hodepine. Sistnevnte kom antakeligvis da jeg skallet hodet i kjøkkenviften vår for noen dager siden, for jeg har hatt en fin kul og hodepine siden da. Men den tette nesen gjør sitt også. Verker i bihulene. Så nå pimper jeg solbærtoddy (skulle hatt någåt ekstra i den, men må la være pga. Kristinemor - lille gledes dreperen...), sprayer både nesespray og saltvannspray (rart det kjennes??) og knasker Panodil Zap. Det Zap-greiene i navnet kunne de vært foruten, for jeg er fortsatt like syk. Zap my a...-sså... ja, du skjønner.
Vel, får bare vente på at dette skal gå over.

Det positive er vel at temperaturen uten endres til mildere og luftfuktigheten er tilbake, for nå må det skrapes bil igjen.

Kristine er i toppform og sprudlehumør som vanlig, så jeg sliter med å holde tritt med henne. Godt hun ikke griner hele dagen i stedet. Selv om hun trenger stell og mat, så får jeg likevel litt mer energi av å se smilet hennes. Deilig. Stakkars henne som ser på meg. Hovne øyne og rar rød nese. Lurer på om hun tenker jeg er Rudolf? Sikkert ikke, men jeg tror jeg kan vikariere for han med den røde nesen min nå.

onsdag 1. desember 2010

Febernatt

I går fikk Kristine vaksine og alt virket like greit som sist. Men da jeg skulle legge meg måtte jeg selvfølgelig sjekke. Ungen sov og alt virket vel helt til jeg begynte å undersøke nærmere. Jeg syntes hun virket litt varm i toppen, så jeg ville måle temperaturen. Men for å kunne gjøre det måtte den idiotiske pysjamasen vekk. I dag er det kålhoder som har designet disse. Han/hun kan umulig ha barn selv, for ingen med egne barn ville funnet på å ha åpningen på ene siden av kroppen?! For nå ble det jo slik at for å komme til for å få målt temperaturen, så måtte nesten hele greia av. Dermed ble det en umulig oppgave uten å vekke lillegull. Fikk litt sjokk da jeg kjente på huden hennes under dynen, for den var glovarm! Og må innrømme at jeg stresset litt når temperaturmåleren viste 39,7. Trond holdt hodet kaldt og hjalp til som en proff pappa skal gjøre. Vi tok av henne alle klærne bortsett fra bleien og fikk i henne flytende penicillin. Jeg ringte for sikkerhets skyld legevakten for å høre hva vi skulle gjøre. De ga selvfølgelig akkurat det svaret Trond sa de ville komme med, og det var akkurat hva vi selv hadde gjort. Det er forresten første gang jeg har vært glad for at det er iskaldt på soverommet vårt, for det hjalp med på å få temperaturen ned igjen. I løpet av 1 time hadde den blitt betydelig redusert, men holdt for sikkerhets skyld øye med henne ved jevne mellomrom gjennom natten.
Etter samråd med helsesøster, vekke jeg henne i 9.30-tiden. Hun fikk ikke i seg særlig væske i natt, og hadde skikkelig løsmage attpåtil. (Ble en del dynevask i dag.) Men hun var den samme sola som hun alltid er om morgenen. Ikke har hun vært utilpass i løpet av dagen heller. Utrolig hvor sterkt et så lite menneske er! Jeg er imponert.

I dag har vi holdt oss helt i ro hjemme. Det tok også litt tid før jeg fant ut hvilken dag det var. Kalenderdag! Siden Kristine er så lita, var det jeg som fikk kalender fra Trond i år også:-) Kjempekos og jeg blir aldri for voksen til morsomme overraskelser som denne var.